Blir ikke skeive diskriminert?

Foto: Ashan Nishantha, direktør i diskrimineringsnemnda


Det er forbudt å diskriminere eller trakassere på grunnlag av blant annet seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Likevel uteblir klagene til Norges nye førstelinjeavgjører på dette feltet. Av alle klagene Diskrimineringsnemnda har mottatt siden oppstarten, omhandler kun ca. 5 % av klagene påstått diskriminering på ett av disse grunnlagene. Dette får Diskrimineringsnemndas direktør Ashan Nishantha, til å spørre: Blir ikke
skeive diskriminert eller trakassert i Norge?

Svaret på det retoriske spørsmålet er nok imidlertid ganske åpenbart, mener Nishantha. Han tror at diskriminering og trakassering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk skjer ofte, både i arbeidslivet og ellers i samfunnet. Spørsmålet blir vel da heller hvorfor folk lar være å klage. 

Gratis og digitalt lavterskeltilbud

– Nye Diskrimineringsnemnda ble opprettet 1.1.2018 og er et lavterskeltilbud for avgjørelse av alle typer saker om diskriminering og trakassering. En nemndbehandling er er gratis for begge parter og man risikerer ikke å måtte betale motpartens saksomkostninger, sier Nishantha.  

– Dessuten slipper klageren å måtte stå fysisk ansikt til ansikt med motparten, noe vi tror mange kan kvi seg for. Hos oss kan alt skje digitalt via vår personvernsikre nettportal. 

Ved bruk av bankID melder du din klage med vedlegg i nemndas digitale klageskjema. Deretter vil nemnda sørge for at innklagede får gi sitt tilsvar og begge parter får etter dette adgang til å gi sine sluttbemerkninger. Når dette er gjort, vil nemnda oppsummere sakens faktum og partenes anførsler som begge parter får kommentere på. Til slutt behandles saken i nemndmøte og avgjørelsen er vanligvis klar ca. 1 måned etter møtet. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for hele prosessen er nå i underkant av 8 måneder. Saksbehandlingen er i all hovedsak skriftlig og nemnda har en selvstendig plikt til å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst før den blir avgjort.

I tillegg til å konstatere om diskriminerings- og trakasseringsregelverket er brutt, kan nemnda pålegge retting, stansing eller andre tiltak for å stoppe pågående diskriminering eller trakassering. Om innklagede ikke følger pålegget, kan nemnda gi tvangsmulkt (typisk løpende dagmulkt). Nemnda kan tilkjenne oppreisning i arbeidsforhold og erstatning i enkle saksforhold. Saken kan hastebehandles om det er behov for det. 

I tillegg til deg som selv har opplevd diskriminering eller trakassering, kan også din interesseorganisasjon FRI eller Likestillings- og diskrimineringsombudet, bringe saker inn for nemnda. Ombudet vil også kunne gi deg god veiledning før du eventuelt bringer en sak inn for nemnda. 

Det fins ofte flere bevis enn du tror

– Grunnen til at mange ikke melder inn diskriminerings- og trakasseringssaker, er nok blant annet usikkerhet når det gjelder bevis, sier Nishantha. Manglende bevis er også den hyppigste årsaken når man ikke får medhold. 

– Blir det ord mot ord, får man ikke medhold. Vi trenger bevis for å konstatere brudd, sier han. Derfor er det viktig å tenke gjennom situasjonen man har opplevd og spørre seg: Var det andre til stede som kan bevitne hendelsen? Snakket jeg med noen like etterpå, for eksempel venner eller familie? Finnes det SMS-er, bilder eller meldinger på sosiale medier, e-poster eller annet som kan brukes som bevis? Gikk jeg til legen og fikk sykemelding som følge av episoden? I så tilfelle kan alt dette være verdifull dokumentasjon og gjøre at vi ikke lenger står i en ord mot ord-situasjon, forklarer Nishantha. 

Nishanthas erfaring er at det ofte fins flere bevis enn man tror, og at det derfor er viktig å tenke nøye gjennom dette. På Diskrimineringsnemndas nettsider finner du mye nyttig informasjon. Og er du usikker på om bevisene holder mål, er det lurt å først forhøre seg med likestillings- og diskrimineringsombudet. De gir god veiledning i enkeltsaker. 

Vil gjøre seg mer kjent

Etter to års drift med fokus på organisasjonsoppbygging og å utvikle gode digitale løsninger, ønsker Diskrimineringsnemnda nå å bruke mer tid og ressurser på å gjøre seg kjent. Derfor kjører de for tiden en kampanje som skal skape oppmerksomhet både inn mot spesifikke miljøer, men også ut mot folk flest. Siden det til nå, har vært få skeive som har sendt klager til nemnda, ønsker nemnda særlig å nå ut til de av oss som er i denne gruppen. 

– Vår jobb er å bidra til et enda mer mangfoldig og likestilt Norge. Dette gjør vi gjennom å avgjøre konkrete klagesaker om diskriminering og trakassering som bringes inn for oss. Vi ønsker at flest mulig skal vite om vårt klagetilbud, så folk kan benytte oss når de synes det er hensiktsmessig, avslutter Nishantha.

Fakta om diskrimineringsnemnda:

Diskrimineringsnemnda er et nøytralt klageorgan som avgjør saker om diskriminering og trakassering.
Lederne i nemnda har dommerefaring og alle medlemmene har spesialkompetanse innen diskriminerings-, trakasserings- og arbeidsrett.
Nemndbehandlingen er gratis og uten risiko for å måtte betale motpartens saksomkostninger.
Som hovedregel vil hver av partene få se og kommentere alt den andre parten fremlegger.
Saksbehandlingen er skriftlig med mulighet for muntlig forhandling avslutningsvis.
Gjennomsnittlig behandlingstid er nå på ca. 8 måneder.
Du kan ikke være anonym, men saksbehandlingen kan foregå heldigitalt slik at du slipper å møte motparten ansikt til ansikt.
Den som klager eier prosessen og kan når som helst velge å trekke saken – for eksempel dersom partene heller finner en minnelig løsning seg i mellom.

Slik klager du

Vil du bringe inn en klage på diskriminering? Gå inn på www.diskrimineringsnemnda.no og følg instruksjonene der.

Du kan velge mellom digital eller fysisk prosess. Begge deler er gratis og helt personvernsikkert. Du finner alt du trenger på nettsiden.

Ta kontakt med FRI eller likestillings- og diskrimineringsombudet om du trenger støtte eller veiledning i prosessen. Du kan også ringe Diskrimineringsnemnda på deres vakttelefon +47 90 93 31 25. Denne er åpen på alle hverdager mellom kl. 10 og 14.

Rosa Kompetanse

FRI jobber med å øke kunnskap om diskriminering, trakassering og hatkriminalitet.

Tiltakene Rosa Kompetanse Justis og Rosa Kompetanse arbeidsliv jobber mot henholdsvis justis-sektoren og arbeidslivet for å øke bevisstheten rundt temaet.

Posted by Oda Rygh