Tvangskastrerte transpersoner og personer med kjønnsinkongruens må få en uforbeholden unnskyldning og oppreisning fra den norske staten. Den praksis som staten har møtt transpersoner med må fordømmes, og de av oss som har måttet lide som følge av denne praksisen må få en egen erstatningsordning.
Transpersoner og personer med kjønnsinkongruens har blitt behandlet på en dehumaniserende måte i regi av staten. Svært mange har blitt tvunget til behandling som har brutt med menneskerettighetene og som må anses som både tortur og konverteringsterapi. Fra 1950-tallet har Norge praktisert et kastreringskrav for endring av juridisk kjønn. Fra 1970-tallet ble praksisen formalisert, men aldri lovregulert. Mangelen på regulering gjør at staten til nå har kunnet unnslippe å ta ansvar for praksisen. Rikshospitalet gjennomførte tvangskastrering fram til 2016.
Flere andre grupper har blitt kastrert uten at dette har vært lovregulert. Og flere av disse har fått offentlig unnskyldning fra staten og egne erstatningsordninger uten at stortinget har ventet på en dom i rettsapparatet. Vi forventer at det samme kan gjelde oss.
FRI krever en umiddelbar og uforbeholden unnskyldning fra den norske staten, og erstatning for de skadene som den har påført tvangskastrerte transpersoner og personer med kjønnsinkongruens.
Resolusjon vedtatt på landsmøtet 2020