FRI mener at alle mennesker skal kunne utøve sin seksuelle orientering og sitt seksuelle tenningsmønster uten frykt for stigmatisering. God helse og et godt sexliv forutsetter at man har det godt med sin egen seksualitet og tenningsmønster.
For at vår målgruppe skal kunne nyte et aktivt og sunt sexliv uavhengig av tenningsmønster er det viktig at de har god kunnskap om trygg sex. Dette innebærer et godt helsevesen som tilbyr riktige og gode prevensjonsmidler, forebyggende medisiner som PrEP og et godt tilbud for å sjekke seg for seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) over hele landet.
Siden 2008 har det vært en nedgang på 30% av årlige hiv-tilfeller, og i 2017 ble det registrert 213 nye hiv-tilfeller, mot 220 året før. Den hiv-forebyggende medisinen PrEP har betydd at flere menn som har utøvd sex uten frykt for å bli smittet med hiv, noe som kan resultere i enda større nedgang.
Mennesker som lever med hiv, og mennesker på PrEP opplever fortsatt stigma og hets. Dette til tross for at mennesker som lever med hiv og går på vellykket behandling mot infeksjonen gjør dem også smittefrie. Det er av den grunn viktig at vår målgruppe får økt kunnskap om hiv og PrEP, slik at flere menn som har sex med menn kan nyte god seksuell helse og et godt sexliv uten frykt for hivsmitte og stigmatisering.
FRI mener at helsevesenet har skrevet ut for få preventive medisiner, til tross for de store seksuelt helsemessige fordelene. Dette har medført lange køer hos mange klinikker, og økt risiko for hiv-smitte i venteperioden.
Det er viktig at menn som har sex med menn får en vurderingstime innen rimelig tid og kan begynne på PrEP-behandlingen, før de eventuelt utøver kondomfri sex. FRI mener at infeksjonspoliklinikkene over hele landet må prioritere utskriving av PrEP til målgruppen innen man utsetter seg for smittefare, og samtidig informere om andre seksuelle overførbare infeksjoner.
Prioriteringsmeldingen (stortingsmelding 34 (2015-2016) ”Verdier i pasientens helsetjeneste – melding om prioritering” har ledet til store endringer i dagens ordning for hiv-medisiner, og har varslet forandringer i finansieringen av disse.
Inntil nylig var medisiner til mennesker som lever med hiv en del av blåreseptordningen, og dermed dekket via folketrygden, uavhengig av pris for anskaffelse av medisinen. Nå vil helsemyndighetene heretter foreta en kost/nytte-vurdering av medisinene, og legger press på helseforetakene for å anskaffe billigere medisiner.
Ved et slikt anskaffelsesregime er det stor risiko for at medisinene som utskrives kan forårsake store bivirkninger. FRI mener smittevernhensynet skal være det førende i en kost/nyttevurdering og ved prioritering av hvilke medisiner som skal være tilgjengelige.
Det er tydelig at selv med faglige vurderinger, gode resultater og etterspørsel – at helsevesenet ikke har tildelt nok økonomiske midler og faglige ressurser for å gjennomføre dette forebyggende tiltaket slik de burde. FRI mener at det er helt nødvendig at ressursene som tildeles til slike forebyggende tiltak økes, at PrEP og øvrige hivmedisiner blir flyttet tilbake til blåreseptordningen. Vi mener også at det er staten som har finansieringsansvaret, og ikke de regionale helseforetakene.
FRI er urolig for at legemidlene vi har tilgjengelig for hivbehandling i dag, ikke er en selvfølge i framtiden. Hivmedisinen på blåresept finansiert over Folketrygden har bidratt til at mennesker som lever med hiv i dag er smittefrie og lever like lenge som andre. Gode medisiner og muligheten til raskt å bytte til medisiner som er uten bivirkninger og er mindre giftige, har vært bærebjelken i det som betegnes som en av de største medisinske suksesser de siste tretti årene. Det er slått fast at dersom mennesker som lever med hiv må bytte medisinregime fra én pille om dagen, til flere piller om dagen, reduseres etterlevelsen. Dette gir dårligere smittevern for befolkningen.
FRI ønsker at alle som lever med hiv skal få den beste hivmedisinen tilgjengelig, fordi etterlevelse og å leve godt med en livslang kronisk sykdom er viktig. Vi håper fortsatt på at hiv-positive som skal ta legemidler hele livet, slipper å bli skadelidende når prioriteringer og forhandlinger ikke får det utfallet som ønsket.