I straffeloven er hatkriminalitet straffbare handlinger helt eller delvis motivert av hat eller negative holdninger på grunn av etnisitet, religion/livssyn, homofil orientering og/eller nedsatt funksjonsevne.
Hatkriminalitet er et samfunnsproblem. Det sprer frykt langt utover de av oss som rammes direkte av det, gjør at mange av oss ikke tør å være dem vi er og fører til at flere av oss ikke tør å delta i samfunnsdebatten. Slik truer hatkriminalitet både enkeltmennesker og demokratiet. Dette gjelder også hatkriminalitet motivert av hat eller negative holdninger på grunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, som for tiden ikke er med i straffeloven. Arbeidet mot radikalisering må i større grad inkludere det økte problemet med høyreekstremisme og se dette i sammenheng med økningen i omfanget av hatkriminalitet.
Politidirektoratet advarer mot underrapportering, og deres egne rapporter sier det er store mørketall. Likestillingsombudet mener dette har sammenheng med mangel på kunnskap om hatkriminalitet hos politiet. Økt kompetanse i politiet om hatkriminalitet, mangfold og inkluderende praksiser er essensielt i dette arbeidet.
FRI har vært, og skal fortsette å være, en pådriver i å sette arbeidet mot hatkriminalitet på dagsorden. En stor del av dette arbeidet gjøres gjennom det kompetansehevende tiltaket Rosa kompetanse justis, som blant annet underviser politiansatte om hatkriminalitet og kjønns- og seksualitetsmangfold. Målet er at det ikke skal være en tilleggsbelastning for skeive å anmelde hatkriminalitet til politiet. Dette skal bidra til at flere tilfeller av hatkriminalitet anmeldes og registreres.
FRI mener at:
- Rosa kompetanse justis må sikres forutsigbar støtte over statsbudsjettet.
- Det må opprettes et nasjonalt senter for hatkriminalitet som sikrer enhetlig arbeid i saker om hatkriminalitet i samtlige politidistrikt.
- Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk må inkluderes i straffelovens bestemmelser om hatkriminalitet, i tillegg til at grunnlaget homofil orientering må endres til seksuell orientering.
- Arbeidet mot radikalisering og ekstremisme må i større grad inkludere arbeid mot høyreekstremisme, og fokusere på negative holdninger og hat på grunn av alle de vernede grunnlagene i straffeloven, i tillegg til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Resolusjon vedtatt på landsmøtet 2020