Politiet må bli bedre

Mange minoriteter har lite tillit til politiet - med god grunn. Politiet representerer trygghet for noen av oss, og utrygghet for andre. Politiets rolle er å forvalte statens lover, men de er i en maktposisjon der deres praksis er med på å definere hvordan lover og forskrifter tolkes. 

De av oss som tilhører flere minoritetsgrupper kan ha sammensatte negative opplevelser med politiet. I en rapport fra Antirasistisk Senter i 2017 kommer det fram at over 12 prosent av dem som er født med én eller to utenlandske foreldre, opplever at politiet stopper dem regelmessig. I 2006 ble Eugene Obiora drept av politiet i Trondheim. Riksadvokaten har i kjølvannet av debatten om rusreformen avdekket at politiet har begått systematisk menneskerettighetsbrudd i ransaking av personer mistenkt for besittelse av ulovlige rusmidler. Politiets håndhevelse av lover som regulerer salg av sex er i stor grad blitt rettet mot den lovlige sexselgende part, heller enn den kriminaliserte part. Selgersiden er blitt mål og middel for politiets lovhåndhevelse. De av oss med en psykososial eller kognitiv funksjonsnedsettelse har større sannsynlighet for å ha hatt negative interaksjoner med politiet. Dette kommer av at politiet har manglende kompetanse og politiet i økende grad involvert i tvungent psykisk helsevern. NRK rapporterte i 2020 om to tilfeller av at politiet har skutt personer med en psykososial funksjonsnedsettelse det siste året.

Skeive som gruppe har en lang historie med manglende tillit til politiet. I år er det 50 år siden straffeloven som gjorde det ulovlig for menn å ha sex med menn ble fjernet. Under Pride i 2019 kom politiet med en unnskyldning for hvordan deres praksis hadde bidratt til ytterligere marginalisering av skeive. Det var viktig for mange.  

Vi ser allikevel at skeive har liten grad av tillit til politiet. Politiets egen undersøkelse om tillit viser det:

  • 30 % av skeive oppgir at de har lav eller ingen tillit til politiet, mot 20 % i befolkningen forøvrig
  • 40 % av oss har blitt utsatt for hatkriminalitet, men bare 8 % har anmeldt

Det er åpenbart at personer som er skeive og melaninrike eller tilhører andre minoritetsgrupper har mindre grunnlag for tillit til politiet enn de av oss som ikke tilhører en minoritetsgruppe. 

Håndteringen av vår sikkerhet i etterkant av terroren 25. juni bidro ikke til å bedre tilliten mellom oss. Vi opplevde at vår trygghet og vår mulighet og rett til å samle oss ikke ble prioritert. 

Dette handler delvis om kompetanse. Politiet har nylig fått på plass en handlingsplan som nettopp sier at politiet må ha kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfoldet og om hatkriminalitet. Vi er spent på hvordan arbeidet med denne kompetansehevingen skal systematiseres og sørges for i hele politiet. Vi mener politiet må gjøre store endringer for at hele den skeive bevegelsen skal kunne ha tillit til dem. Det samme gjelder for melaninrike, funksjonsvarierte, personer som selger sex og personer som bruker rusmidler.  

 

Vi krever:

  • Kvitteringsordning som opplyser om type kontroll, tidspunkt og tjenestenummer til politibetjent som utfører kontrollen
  • Politiet må bli bedre på å ta imot hatkriminalitet i hele landet, inkludert å kode anmeldelser som hatkriminalitet
  • At alle, og særlig marginaliserte personer, får tilgang til reell, fri rettshjelp
  • Kompetanseheving i politiet, og politiets utdanningsinstitusjoner og prioritering av FRIs Rosa kompetanse Justis og andre kompetansehevende tilbud fra sivilsamfunn som representerer minoritetsgrupper
  • At skadereduserende tiltak for å ivareta utelivets og festivalenes gjester med tanke på rus er tilgjengelig, heller enn politikontroll som vi vet øker overdosefaren
  • Politiet må ta ansvar som arbeidsgiver for å gjøre det trygt å være minoritet og ansatt i politiet