Ønsker endringer i straffeloven velkommen

På bestilling fra Stortinget har Regjeringen lagt frem et forslag om å gi transpersoner det samme vernet mot hatkriminalitet som homofile, religiøse minoriteter og etniske minoriteter har i dag. Enkelte har beskrevet dette som et angrep på ytringfriheten. Det er det ingen grunnlag for.

Hatkriminalitet defineres enkelt som å utsette andre for straffbare handlinger eller ytringer som er motivert av et hat mot gruppen et menneske tilhører. Det kan være å ramponere noens hjem fordi de tilhører en religiøs minoritet, å slå ned noen på gata fordi de er homofile, trakassere noen med trusler og skjellsord på butikken på grunn av hudfarge eller å spytte på en forbipasserende fordi de har en funksjonsnedsettelse. Handlingene her er ulovlig i seg selv, men straffereaksjonen vil bli strengere dersom det kan bevises at motivet bak er motivert av et hat mot en av de gruppene som har vern i loven. Det Regjeringen nå foreslår er at også handlinger som er motivert av hat mot en persons kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk skal behandles på samme måte.

Til tross for at homofile har hatt dette vernet siden 80-tallet har det verken vært forbudt å mene at ekteskapet er mellom mann og kvinne eller å tolke eller lese tekster fra bibelen som man mener taler mot homofili. Det har heller ikke vært forbudt å mene at en religion er bedre enn en annen, selv om religion er et beskyttet grunnlag i hatkriminalitetsbestemmelsen. I domstolene er det trukket et skille mellom kritiske ytringer om et emne, enten dette er av politisk, kulturell, religiøs eller annen art, og ytringer som angriper en eller flere personer. For at noe skal falle inn under straffelovens definisjon av en hatefull ytring må denne være rettet mot «noen»; det er altså personangrepene som er i kjernen av bestemmelsen. Det er altså ikke grunnlag for bekymringen om at det å gi transpersoner vern mot hatkriminalitet vil være en trussel mot ytringsfriheten.

Det eneste som skjer med denne lovendringer er å anerkjenne at også transpersoner er særlig utsatt for hatmotiverte ytringer og handlinger, og at lovverket sørger for den ekstra beskyttelsen de har behov for. Derfor ønsker vi i FRI lovendringen velkommen.

Dette innlegget er sitert Ingvild Endestad, leder i FRI, og er opprinnelig publisert på Verdidebatt.

Posted by Oda Rygh