Foresatte til skeive

Når barnet ditt forteller deg om sin seksuelle identitet eller kjønnsidentitet kan det være mange ting du som foresatt lurer på eller bekymrer deg for. Samtidig har foresatte en helt sentral rolle når det gjelder å støtte barn og ungdom i sin identitetsutvikling. Her kommer noen tips til hvordan du som forelder til et skeivt barn kan opptre inkluderende og støtte barnet ditt som bryter med normene for seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.

LHB

Mange barn og unge definerer seg som skeive. Skeiv (det norske ordet for det engelske queer) er et paraplybegrep som kan brukes både om de av oss som bryter med normene for seksuell orientering, og de av oss som bryter med normene for kjønn. For noen av oss kan begrepet «skeiv» oppleves som et mer fleksibelt og mindre avgrensende begrep enn for eksempel «lesbisk, «homofil» og «bifil».

Frem til barnet ditt eventuelt forteller deg at hen er skeiv, kan du faktisk ikke vite noe om barnets seksuelle orientering. Forsøk å unngå antakelser rundt seksuell identitet og orientering, og la barnet selv bestemme når det kjennes rett å dele dette med deg. Det du derimot kan gjøre, er å skape et positivt og trygt miljø for barnet ditt. En enkel måte å gjøre dette på er å snakke positivt om mangfold, at mennesker er ulike og at du vil være like glad i barnet ditt uansett hvem hen forelsker seg i.

Gi positiv og anerkjennende respons.

Hvis barnet eller ungdommen din kommer til deg og forteller at hen er skeiv, er dette en stor tillitserklæring. Gi barnet ditt positiv og anerkjennende respons, samtidig som du takker for tilliten hen har vist deg ved å dele noe så vesentlig om seg selv. For eksempel: «Så fint at du har funnet ut noe så viktig om deg selv. Takk for at du ville fortelle det til meg, det betyr mye for meg». Det viktigste du kan gjøre som forelder er å være positiv, nysgjerrig og støttende, samtidig som du aktivt lytter til barnet og det språket barnet bruker om seg selv. Still åpne spørsmål og stol på at hen vet best selv hvem hen er.

Ansvar for egen reaksjon.

For noen av oss kan det oppleves som et sjokk at barnet vårt bryter med normene for seksuell orientering, ved at det for eksempel har forelsket seg i noen av det samme kjønn. Kanskje kjenner man på en form for sorg over en fremtid man har sett for seg, som ikke ble helt slik man trodde. Andre vil også kjenne på bekymring for om barnet vil møte på særskilte utfordringer blant øvrig familie, venner og omgivelser. At man som forelder også går igjennom en prosess er helt normalt, men det er viktig å ta ansvar for egne følelser og reaksjoner. Det er ikke barnets ansvar å romme din prosess. Dersom du har såret barnet eller ungdommen din, si unnskyld.

Snakk positivt om kjønn- og seksualitetsmangfold.

De av oss som er skeive møter av og til negative holdninger i omgivelsene rundt oss. Derfor vil det være ekstra viktig at det snakkes positivt om kjønn- og seksualitetsmangfold hjemme. Når man som foresatt tematiserer mangfold i hverdagen markerer du deg som en trygg voksenperson. Dette vil også ved en senere anledning gjøre det enklere for barnet ditt å snakke med deg om seg selv og sin identitet. Dette kan man gjøre for eksempel ved å legge små agn om at man er positiv til mangfold. Setninger som «jenter kan forelske seg i jenter» eller «at det finnes mange måter å danne familie på» er fine måter å gjøre dette på. Man kan også ha et utvalg av litteratur i bokhyllene som speiler mangfold, variasjon i filmer og TV-serier man ser sammen på familiefilmkveld og bruke eksempler i hverdagen som inkluderer ulike seksuelle orienteringer.

Sørg for tydelig informasjon.

Ingen av oss er verken normale eller annerledes. Vi er bare oss selv, og vi trenger alle tilgang på ressurser og informasjon for å kunne ta informerte og gode valg for oss selv og livene våre. Det kan for eksempel være informasjon om rettigheter, diskrimineringsvern, sikker og samtykkende sex, SOI, hvor man kan treffe andre skeive, etc. Dessverre er ikke alltid tilgangen til slik informasjon så god som den burde, og da er det viktig å ha foresatte som enten kan tilby denne – eller henvise videre til andre informasjonskilder. Som foresatt kan det også være fint å lese seg opp på temaer knyttet til skeiv seksualitet, samt ta kontakt med relevante brukerorganisasjoner og kompetente fagfolk dersom du er usikker på noe.

Kunne jeg gjort noe annerledes?

Mange foresatte vil gjennomgå en prosess dersom man har et barn som bryter med normene for seksuell orientering. Noen foresatte synes det er vanskelig at barnet ikke kom til dem før. Dersom det er tilfelle for deg, husk at det ikke betyr at du har gjort noe galt. Ingen vet hvorfor noen av oss er skeive, og foresatte kan derfor heller ikke påvirke barn og unges seksuelle orientering. Barnet har rett til å være seg selv, det er normene i samfunnet som må endres, ikke barnet. Ikke bruk tid på årsaker, du har ikke sviktet som forelder. Dette handler om identitet, kjærlighet og tiltrekning. Det eneste du kan gjøre er å sørge for et åpent og trygt miljø for barnet ditt, være tålmodig og gi barnet tid. Ikke press barnet ditt ut av «skapet» eller til å gi informasjon til omgivelsene før barnet selv er klar for det.

Forventninger fra omgivelsene rundt.

Andre foresatte opplever stor bekymring knyttet til frykt for at barnet deres vil møte negative reaksjoner fra omgivelsene eller få et vanskeligere liv. Selv om du som foresatt ikke alltid vil kunne beskytte barnet ditt fra negative holdninger og reaksjoner i samfunnet, har du stor innvirkning på hvordan ditt barn blir møtt av sin storfamilie og andre som står barnet nært. Forklar så mye som barnet ditt og du er komfortabel med, og gi dem rundt enkle retningslinjer. Du kan ikke bestemme hva andre skal tenke og mene om seksuell orientering og identitet, men du kan stille krav til hvordan barnet ditt skal møtes.

Framtiden.

For de av oss som er skeive, og ikke minst blant foresatte til skeive er det mange som har spørsmål og forventninger knyttet til eventuelle barn og barnebarn. Heldigvis er det mange måter å få barn på, og flere muligheter for de av oss som er skeive til å få barn hvis det er noe man ønsker. I tillegg til muligheter for å få biologiske barn, finnes det også andre alternativer, som for eksempel å bli fosterforeldre. Se «Vi vil bli foreldre» inne på FRI sine nettsider, her finner du utfyllende og oppdatert informasjon om mulighetene skeive har til å få barn i Norge.

Ressurser.

Noen foresatte forteller at de har kjent på ensomhet og et behov for å snakke med andre foresatte til skeive. Et fint sted å henvende seg er FRIs familienettverk. Her kan du som foresatt treffe andre familier til unge skeive. Det finnes også mange grupper og arrangementer for skeiv ungdom som det kan være fint at du som foresatt vet noe om, og kan dele med ungdommen din dersom vedkommende ønsker å bli kjent med andre jevnaldrende skeive. For eksempel har vår ungdomsorganisasjon Skeiv Ungdom en rekke lokallag rundt omkring i landet, og de arrangerer årlig sommerleiren Jafnadr for skeiv ungdom. For særskilt kompetanse på skeive med religiøs bakgrunn og sammensatt diskriminering finnes også organisasjonene Skeiv Verden og Salam. Du kan også lese mer om det å være skeiv og troende på denne siden.

Referanser – litteratur:

https://www.stonewall.org.uk/help-advice/coming-out/coming-out-advice-and-guidance-parents

https://www.nrk.no/livsstil/dette-bor-du-gjore-nar-barnet-star-frem-som-homofil-1.13690976

Bromseth, 2019 – Tips til inkluderende praksis

KJØNNSKREATIVE BARN / TRANS

De fleste foresatte vil ha en prosess dersom man har et barn som uttrykker seg kjønnskreativt. Noen foresatte vil umiddelbart kunne tenke at de har gjort noe feil, eller være redd for at barnet skal møte negative reaksjoner fra omgivelsene eller få et vanskelig liv. Mange foreldre beskriver også hvordan de etterhvert har begynt å tenke på eget barns normbrudd som er stor ressurs, og at de aldri ville ønsket at barnet var annerledes.

  • Kjønnskreativ: når man uttrykker kjønn på en måte som bryter med samfunnets forventninger. Noen kjønnskreative barn har en normbrytende kjønnsidentitet (og vil senere kunne identifisere seg som transpersoner), mens andre kun har et normbrytende kjønnsuttrykk.

Jeg vil at barnet mitt skal være akkurat som hun er, men jeg vil ha et samfunn som møter henne og andre som henne på en bedre måte
Mor til kjønnskreativt barn.

Vi i FRI erfarer, og forskningen som er gjort på temaet underbygger også, at det er svært viktig at barn med en normbrytende kjønnsidentitet blir møtt med støtte og anerkjennelse fra sine nære omgivelser. Barn og ungdommer som opplever å bli avvist når de forteller om eller uttrykker sin kjønnsidentitet opplever betydelig mer psykisk uhelse enn barn som blir respektert og møtt der de er. Foreldre har en svært sentral rolle når det gjelder å støtte barn i sin identitetsutvikling. Under har vi laget noen forslag til hvordan du som foresatt eller voksenperson kan bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barnet ditt:

Sørg for at barnet har en trygg og støttende hjemmebane. En del kjønnskreative barn kan møte negative holdninger ute i samfunnet, derfor er det ekstra viktig å skape et trygt miljø hjemme der barnet kan være seg selv fullt og helt og få snakke om eventuelle ting som kan være vanskelig. Hjemme må barn oppleve å bli sett, hørt og respektert. Dette kan bety at dere hjemme må øve litt på å bruke rett pronomen, navn og familietitler (som for eksempel datter/sønn, søster/bror), om barnet ønsker at man bytter slike ord. Det er også lov å være kreativ og finne på egne ord. Synes du det er utfordrende å bruke nye ord om barnet ditt er det lurt å søke hjelp og støtte hos andre foreldre og kompetente fagfolk. Det er lov å synes det er utfordrende.

Det er ikke skadelig å få lov til å uttrykke seg. Det er svært skadelig å bli nektet – særlig fra sine nærmeste. Man trenger ikke forstå alt. Det holder å kunne litt, slik at man kan møte barnet sitt på en positiv måte»
Far til kjønnskreativt barn i boka «Prinsesse Ivar»

Krev respekt fra familie og nærmiljø. Som forelder har du mulighet til å påvirke hvordan ditt

barn blir møtt av sin storfamilie og andre som står barnet nært. Forklar så mye som du og barnet ditt er komfortabel med og gi dem enkle retningslinjer. For eksempel rett bruk av pronomen, rett navn og familietitler som barnet liker. Hjelp gjerne til med tips til gaver

og oppmuntre gjerne til å gi komplimenter på adferd, klær og hår på samme måte som de ville gjort ellers. Du kan ikke bestemme hva andre skal tenke og mene om måten barnet ditt uttrykker kjønn på, men du kan stille krav til hvordan barnet ditt skal møtes av andre.

I min oppvekst var det lite rom for uvanlige barn. Da jeg selv fikk et barnebarn som brøt med kjønnsnormen, møtte jeg meg selv i døra når det kom til fordomsfrihet og åpenhet… jeg er usikker på når det gikk opp for meg at Adrian faktisk følte seg som ei jente. Med en viss skepsis la jeg merke til at han som Adrian likte å kle seg i kjole og tights, men som barn er jo dette en del av utviklingen, tenkte jeg. Samtidig var jeg litt skeptisk til at Siri som forelder ikke «styrte» påkledningen. Usikkerheten min hang også sammen med at jeg var redd for at mitt eget barnebarn skulle bli rammet av mobbing… da Adrian skiftet navn til Anna og det ble slutt på å tvinge henne til å være gutten Adrian, kjente jeg at ingenting er bedre for en morfar enn et lykkelig barnebarn.
Bestefar til kjønnskreativt barn, «Prinsesse Ivar»

Vis at du støtter og elsker barnet ditt og måten det uttrykker kjønn på. Vær åpen og imøtekommende i kommunikasjon med barnet ditt. La barnet snakke om hvordan det opplever eget kjønn. Sammen kan dere også øve på gode svar om noen stiller vanskelige spørsmål eller kommer med negative kommentarer. Om barnet opplever at du er en voksen det er trygt å åpne seg for vil du lettere kunne forstå og følge barnets utvikling og tanker. Snakk positivt om kjønnsmangfold, både ovenfor barnet ditt og andre. Om du er komfortabel med det kan du gjerne være litt kreativ med kjønn selv også – det kan være en fin måte å vise støtte og anerkjennelse overfor barnet ditt.

Søk kunnskap for deg og barnet. Ta kontakt med andre foreldre, brukerorganisasjoner og kompetent helsepersonell. På nettet finnes det også mange ressurser og bøker man kan lese. Det finnes også barnebøker som tar opp temaet, for eksempel boka «Her er Teddy» av Jessica Walton. La barnet ditt få kunnskap og trygghet.

Om du opplever at barnet eller ungdommen din er blitt såret av ting du har sagt eller gjort knyttet til vedkommendes kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet, kan det være viktig å få sagt unnskyld for dette.

Kan det være en fase? For noen barn kan det å uttrykke seg kjønnskreativt være en fase, for andre er det en grunnleggende del av egen identitet. Om en gutt liker å kle seg i kjoler og velger de rosa lekene, trenger det absolutt ikke å bety at han egentlig er en jente. Om en jente bytter til et guttenavn for noen dager behøver ikke det nødvendigvis å bety at hun opplever seg som en gutt. Mange barn utforsker kjønn og uttrykk som en del av egen identitetsutvikling, uten at dette trenger å fortelle noe om barnets grunnleggende opplevelse av eget kjønn.

Om et barn over tid og med overbevisning insisterer på at de er et annet kjønn enn det de ble registrert som etter fødsel kan dette bety at de kommer til å beholde denne identiteten inn i ungdoms- og voksenlivet. Noen barn forandrer mening om hvilket kjønn de er, dette er opp til barnet selv og du kan ikke påvirke denne prosessen i en bestemt retning. Noen barn opplever derimot så mye motstand fra sine omgivelser at de til slutt vil prøve å skjule sin kjønnsidentitet for å slippe unna denne motstanden. Uavhengig av hva barn ender opp med å identifiserer seg som, er det viktig at foreldre ikke hindrer barns utforskning av eget kjønn og uttrykk. Barn blir ikke transkjønnet av å få uttrykke seg kjønnskreativt eller ved å få informasjon om at det går an å oppleve seg som et annet kjønn enn hva omgivelsene tror.

Noen mennesker veksler også jevnlig mellom ulike identiteter og uttrykk. Det er ikke gitt at barnet ditt vil lande på enten det ene eller det andre når det kommer til kjønn, og noen mennesker lever gode liv der de veksler mellom ulike plasseringer på kjønnsspekteret.

Trenger barnet behandling? Alle kjønnskreative eller transkjønna personer er forskjellige, og har ulike behov. Noen vil ha behov for profesjonell hjelp i form av for eksempel kjønnsbekreftende behandling, andre har ikke dette behovet. Husk at det uansett ikke er aktuelt med medisinske tiltak før barnet kommer i puberteten. Som foresatt kan det likevel være greit å ha satt seg inn i de ulike alternativene som finnes, så man er bedre rustet til å gå i dialog med barnet om hvilke muligheter som eksisterer. Ønsker du mer informasjon om kjønnsbekreftende behandling kan du lese brosjyren «Mannen, kvinnen og meg», utgitt av FRI og Skeiv Ungdom i 2017.

Framtiden
Noen foresatte kan oppleve bekymring med tanke på framtiden når man har et kjønnskreativt barn. Kanskje er du urolig for hvordan livet til barnet ditt vil se ut, og om barnet vil motta den støtten og hjelpen det eventuelt trenger av helsepersonell. Husk at det finnes mange kompetente folk som ønsker å hjelpe deg og ditt barn.