Feiring av frihet, med varm hilsen til Russland

Når Barents Pride-paraden marsjerte gjennom Kirkenes i helgen, var det uten deltakere fra Russland, men russere ble på ingen måte glemt.

«Kjærligheten er grenseløs» har vært slagordet til Barents Pride siden det ble arrangert for første gang i 2017 i Kirkenes, kun en halvtime fra grensen til Russland. I år er denne grensen stengt på grunn av pandemi, men på norsk side har pride-deltakerne tatt turen helt til det stengte grensegjerdet, så nær sine russiske venner som det er mulig å komme, med plakater som forteller om savn og støtte.

Detalj fra paraden, "trans rights is human rights"

«Jeg går for Igor»
«Jeg går for Irina»
«We miss you»

Tradisjon i nord

Barents Pride har blitt en tradisjon i Kirkenes. Arrangementet samler russere og nordmenn til flere dager med utstillinger, seminarer og debatt. Høydepunktet er paraden som går gjennom grensebyen med opprop, sang og dans. I år deltok rundt 150 personer i begivenheten. Det ble tradisjonen tro en fargerik feiring av kjærlighet og likeverd, men ikke uten brodd.

– Menneskerettigheter er ikke de samme globalt, men også i vår lille flik av verden har vi en vei å gå. Homo er fortsatt er skjellsord i norske skolegårder. Mange kvier seg for å holde den de elsker i hånden i offentlighet, og bare tretti minutter fra oss, over grensen til Russland, finnes det lover som gjør livet til skeive enda vanskeligere, fortalte Mathilde og Sofie fra Pasvik folkehøgskole i sin appell.

Et busslass med elever fra folkehøgskolen møtte opp til paraden med plakater, kostymer og feststemning, innstilt på å vise at inkludering står høyt på skoleplanen.

Mange folk hopper med regnbueflaggForbudt å vise kjærlighet

Det er ikke uvanlig at det er knyttet mye usikkerhet til gjennomføringen av Barents Pride. Bekymringen for hvorvidt russiske deltakere får krysse grensen problemfritt er en gjenganger. I Russland er det forbudt å offentlig vise homofil kjærlighet. Barents Pride er en solidaritetserklæring, som viser hvor annerledes ting kan være.

– Jeg er veldig rørt, har tårer i øyene og er stolt over hva vi har fått til. Samtidig har jeg kjent mye på at vi mangler noen her i dag. Vi savner våre russiske venner og håper å se dem igjen snart, sier arrangør i FRI Sør-Varanger, Marianne Havelin Erlandsen.

For arrangørene var det viktig å avholde Barents Pride til tross for korona-restriksjonene. Kampen for likestilling er ikke ferdig, ikke en gang i Norge, men innsatsen gir heldigvis avkasting.

– Jeg synes ungdommen i dag er fantastisk. Så modig og engasjert. Og så fri. Sånn var det ikke da jeg var ung, sier Erlandsen rørt.

På russisk side fortonet arrangementet seg ganske annerledes. Det ble leid et lokale hvor det ble arrangert lukkede foredrag og diskotek lørdag kveld. Russerne har lastet opp klipp til sosiale medier hvor de går med pride-plakater inne i lokalet, og sender hilsener til sine norske venner.
– Vi er her. Selv om vi ikke kan gå ute på åpen gate med plakatene våre, så er vi her. Vi finnes, og en dag skal vi bli synlige i Russland også. Tusen takk til Barents Pride for solidariteten som fyller hjertene våre med håp, som gjør oss sterkere og som gir oss fremtidsutsikter. Sammen skal vi skal vi kjempe for denne fantastiske fremtiden, sier de russiske deltakerne.

Barents Pride ble startet i 2017 og er samarbeidsprosjekt mellom FRI, Den norske Helsingforskomite, Amnesty, Skeiv verden og Equality.Dignity.Pride

Foto og tekst: Ksenia Novikova

Posted by Foreningen FRI